Ark

Hei kjære blog

Jeg har vært borte en stund nå..

Livet mitt er ikke like enkelt som jeg skal ha det til. Babyen min er kronisk syk, og mnd vis med sykehus innleggelser er ikke noe nytt her i huset.

I perioder har vi det bra, og i perioder ille. Og til Jul var det ekstra ille.

Vi pyntet huset med juletre, lys, pepperkaker og alt som hører til, men vi som familie var ikke samlet. Jeg prøvde å lure meg til at alt var bra. Men det er det altså ikke.

Nå deler vi på å være halve uka hjemme og halve på sykehus.

Jeg har det ok, jeg er takknemlig for alt det jeg har, og den tiden vi har som familie.

Men jeg tenker tilbake på de gode gamle dagene, tiden uten bekymring for annet enn meg selv, den gang da jeg trodde ingenting kunne skade meg, da det var meg og bare meg.

Noen ganger tenker jeg at livet er et ark, et ark som vi fyller med blekk, historien om vårt liv..

Tenk å kunne fått sjansen til å fylle den på nytt, med annet, mer. Det er vel derfor det sies at man skal leve fullt og helt.

Det er ikke alltid en har ork til å leve livet, jeg holder meg så vidt oppe..