søndag 28. mars 2010

Ned tur..

Livet er fullt av opptur og nedtur. Det er vel ingen hemmelighet at jeg har et sykt barn. Her på bloggen prøver jeg å skriver minimalt om dette. Jeg prøver å ta bloggen til hjelp som terapi. Dette skal på en måte være min Happy Place. Hvor jeg glemmer sorgen, og fokuserer på lykken, de små øyeblikkene. Og når jeg er langt nede titter jeg opp, ser gjennom bloggen, og fokuset blir satt på små lyspunkt.

Jeg skal ikke lyve akkurat nå er hjertet mitt knust. Jeg setter ofte ikke ord på det jeg føler, for det å ta og føle på sorgen er vondt. Innmari vondt. Jeg holder maska. Å puste gjør vondt.

Jeg får ofte høre at jeg er sterk, ingen skal behøve å være så sterk, ikke min verste fiende en gang. Jeg holder ut, faller jeg sammen, faller alt rundt meg også. Jeg prøver å beholde fatningen.

Den siste uken har vært hard, mildt sagt. Jeg fikk pc'n her og nå ligger jeg alene på syke hotellet. Prøver å være sterk, gjentar inni meg at alt skal ordne seg og dette skal ikke vedvare, gjentar og gjentar, til jeg selv blir overbevist kanskje.

Jeg er muslim, og får ofte høre du må be, les dette, be slik... Jeg ber, jeg gråter stille tårer, jeg lurer til og med mitt eget speil bilde.

Jeg er sur! Jeg er lei! Sur på Gud! Jeg er uvenn med Han nå. Jeg vil krangle høyt, skrike!!! Jeg tviler ikke på at han finnes, det er ikke det. Jeg vil vite hvorfor... Ikke kom med at det er en mening bak dette, Gud har sine egne veier osv Bull Shitttt!

Babysen min ble 6mnd idag. Og vært sekund er uvisst, som en prøvelse. Julen var likedan og nå påsken også. Han er på bedringens vei, for denne gangen. Inni meg vet jeg det blir en neste gang og en neste gang.. Det gjelder å holde hodet over vannet.

Bildene er ifra ifjord sommer, da jeg var uvitende. En sommer jeg lengter..

post signature

2 kommentarer:

L sa...

Hei, dette var trist å lese..
Håper bebien din blir frisk igjen, og håper du klarer å se alle lyspunkt i livet ditt.
Er vanskelig å vite hvorfor slike ting skal skje, og vanskelig å forstå.
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, hva som ville fått deg til å smile.
Jeg kan ikke tnke meg hvordan du har det, men du har mine tanker hos deg.
Gratulerer med 6 mnd!!

irina sa...

Kjære kjære safina. Dette var sterkt og vakkert skrevet. Jeg vet ikke helt hva som er galt med din sønn...det behøver du ikke å dele med noen om du ikke vil, men jeg skjønner faktisk litt hva du gjennomgår...det med Gud også...jeg fortsatte å være troende gjennom jhele mitt liv med motgang...for to år siden gidda jeg ikke å spør hvorfor og hva og unnskylde meg for at jeg visste at det var mange som hadde det værre enn meg...og etter det har jeg fått det bedre gitt....

Du må finne din stemme i verden...om den er helt andderlese enn andresmå så be it...du bestemmer i livet og ikke gud.... !!

Jeg håper så inderlig vel at alt ser så mye bedre ut nå....har du lyst å snakke med noen så skriv gjerne en mail til meg :

Stor stor klem og masse varme tanker ...

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails